Vår lille oppdagelsesreise

Det første inntrykket vi fikk av Austrlia var to GIGANTISKE edderkopper som kravlet rundt på bilen som skulle kjøre oss fra flyplassen til hostellet. Dette var nok til at både Kristine og Julie skulle sette seg på flyet tilbake til trygge Finnnmark. Men heldigvis gjorde vi ikke det. Sidney var første stopp på veien. Der tilbragte vi tre netter på et gigantisk hostell, i "bare" 24 grader, noe vi fant som litt kjølig. I Sidney tok vi selvfølgelig fergen rundt og besøkte operahuset og så den kjente brua (som vi ikke aner hva heter). Vi spiste middag i Darling Harbour, verdens koseligste havn, dro på kino og tok oss en tur ut på St. Patrics day. Der møtte vi Chris, en gal humørspreder fra London. Han adoperte seg selv inn i vår lille familie, og slo følge med oss nordover til Coffs Harbour. Der overnattet vi to netter på et lite, nytt og koselig hostell. Dagen der tilbrakte vi nesten alene på den nydelige stranda og ble slått helseløs av de store bølgene, i godt selskap av Chris og to meget kjekke surfetvillinger fra England som vi møtte på bussen dagen før. På kvelden ble vi for første gang introdusert til goon (en 4 liters dunk med hvitvin som koster 50 kroner), og som har vært vår faste følgesvenn siden. Etter Coffs harbour dro vi videre til Byron Bay, en skikkelig partyplass med mye mennesker og nydelig strand. Der fikk vi verdens koseligste rom venninne, Tamalyn, fra Canada. I Byron tilbragte vi late dager på stranda, og artige kvelder me goon og godt selskap. Katrine var som vanlig den tøffeste av oss og hoppet i fallskjerm der!!!!!!!

Vi hadde det så trivelig i Byron Bay at vi helt glemte å bestille både overnatting og buss videre, noe som resulterte i at alt var fult og at vi havnet et sted ingen hadde hørt om før, og som vi ikke engang kunne uttale. Men Marochydoore som det het, skulle vise seg og bli en meget positiv overraskelse. Vi bodde på verdens koseligste hostell og fikk et seksmannsrom helt for oss selv. Vi ble kjent med ca alle som bodde der, og daglig leder på hostellet ble som en mamma for oss. Vi ble spesielt godt kjent med Joel (eller supermann som vi kaller han, prikk lik Clark Kent) og pappen. De bor til vanlig i Cairns, og vi har allerede blitt invitert på kengurubiff når vi en gang kommer oss opp dit. Den første dagen i Marochydoore dro vi til australia zoo, også kjent som Steve Irwins zoo. Der var vi på krokodille show, fikk holde koalaer og matet og koste med løse kenguruer. En kjempeopplevelse! Den andre dagen dro vo på tur med nesten hele hostellet. Vi badet i fossefall, var på forskjellige utsiktsposter, gikk crazy i fudge/candy butikken og var på en skikkelig cartoon pub. Vi koste oss så mye der at vi godt kunne vært der en uke til!

Etter Marochydoore dro vi til Hervey Bay, bare et lite stoppested før vi skulle over til Fraser Island. Planen var en rolig og tidlig kveld, men den planen gikk jo helt i vasken. Hostellet arrangerte nemlig earht hour hvor man slo av alle lysene på hostellet i en time. Alle samlet seg i oppholdsrommet, hvor de serverte gratis øl og vin. Her fant vi oss godt til rette med en afrikansk prins, to HVITE brødre fra afrika, et bursdagsbarn og en håndfull gærninger fra Canada. Det hele endte jo selvfølgelig med en tur ut på byen og 3 timers søvn før fergen til Fraser Island....
Fraser Island var noe vi hadde hørt mye om og gledet oss veldig til. Vi hadde til og med booket to overnattinger der for å få med oss alt. Turen startet med at vi såvidt rakk bussen fordi at Thailand vekkerklokka streika. Og når vi kom på øya fikk vi beskjed om at vi skulle være med på en tre timers gåtur i ørkenen før vi ble sluppet av på hostellet. Hangover, trøtte, sultne, tørste, varme og overhodet ikke rett kledde (Julie med tung veske!!), sloss vi oss gjennom ørkenen. Og da vi endelig kom til hostellet, fant vi ut at man ikke kunne være på Fraser uten egen bil, og det hadde ingen sagt til oss! Det var tre timers gange til alt som var verdt å oppleve, man kunne ikke sole seg på stranden fordi den ble brukt som motorvei, man kunne ikke bade i sjøen på grunn av de store bølgene og haiene, det var 4 andre på hele hostellet og på toppen av det hele ble det dårlig vær. Og her skulle vi være i 2 dager til! Redningen fra Fraser ble to unge og trivelige karer fra New Zealand som vi møtte på hostellet. De hadde en stor bil med lasteplan, og skulle dra til fastlandet morgenen etter. Og da de fikk vite at vi var tre jomfruer i nød og tilbød oss å sitte på, var vi ikke sein med å takke ja. Vel framme på fastlandet dagen etter, takket vi redningsmennene våre hjertelig og satte kursen mot neste plass.

Rockhampton var en plass vi hadde hørt svært lite om, og alle rynket litt på nesa når vi sa at vi skulle dit, men det stoppet ikke oss. Hostellet i seg selv var koselig, men ikke like sosialt som det i Marochydoore. Det var heller ikke så mye å finne på siden byen ikke var stor eller lå på kysten. Så etter en dag fant vi ut at vi måtte finne på noe. Resultatet ble en to dagers farmtur! Myella farm var en stor opplevelse! Vi ble hentet på hostellet klokken halv 7 om morgenen av to alvorlige comboyer, en i 70 årene og en rundt 40. Ingen av dem sa mer enn to ord til oss hele den to timers lange turen til farmen, så vi var litt skeptiske til hele opplegget. Da vi endelig kom fram fikk vi en liten rundtur på gåden av den yngste super seriøse cowboyen som hadde hentet oss. Vi var sikker på at han ikke kunne smile! Og bedre ble det jo ikke da han dønn seriøs satt seg opp på en liten metall ku og skulle demonstrere hvordan man rir i Western stil! Vi holdt på å dø av latter, vi klarte ikke å skjule det engang. Etter omvisningen måtte vi inn og finne oss noen passende farm klær. På grunn av det utrolig gode utvalget, ble resultatet enda bedre! Katrine så ut som en gammel boms fra 80`tallet, mens Julie og Kristine så ut som to utvaskede stalljenter uten noen form for stil. Vi brukte sikkert en time der inne fordi vi lo sånn!
Dagene på farmen gikk til å hente inn kuene med hest om morgenen, lange rideturer i solsteika, melking av kuene, egg plukking og mopedkjøring. Maten der var dagens høydepunkt! Etter mange uker på tur, var hjemmelaget mat hjertelig velkommen! Gårdsfruen disket opp med varm lunsj og god, hjemmelaget middag hver dag. Og til frokost spiste vi toast som vi selv grillet på bålet. Det og bli introdusert for mopet for første gang var vel den største opplevelsen! De to "sjarmerende" coboyene fikk æren av og skulle lære oss dette. Etter litt kjefting, en del roping og mange runder fikk vi tilslutt litt dreisen på det og fikk lov til og kjøre rundt på gården. Alene! Karakteren ble C på oss alle tre, noe vi er ganske fornøyd med med tanke på at A og B var "excellent"!! Alt i alt et supert og lærerikt opphold. Helt slutt må vi legge til at vi hadde en nesten ulykke på den andre rideturen. Kristine hadde blitt utstyrt med farmens staeste hest, som absolutt skulle under en grein som bare var høy nok for den. Kristine ville ikke klemmes flat og prøvde fortvilet og evakurere fra hesten. Det hele endte med at hun ble hengende igjen i treet mens hesten gikk videre bortover. Den enste skaden ble heldigvis bare en forstuet finger.. Og alle de 12 andre fikk seg en god latter og et syn de sent vil glemme!

Vår lille oppdagelsesreise

mandag 6. april 2009

Følgere

Bloggarkiv

Om oss